Uber og delingsøkonomi

Uber og delingsøkonomi

I den digitale verden vi lever i, er vi blitt vant til at ting rundt oss og ting vi gjør skal være effektivt. Vi har tilgang til enormt mye informasjon i motsetning til tiden før digitaliseringen, og dette er med på å prege vår hverdag. I dag finnes det en app for så å si alt, og en trenger så å si ikke å gå ut døra for å skaffe det man er på utkikk etter, enten det er mat, klær eller lignende.

I dette innlegget ønsker jeg å diskutere transporttjenesten Uber. Er dette en tjeneste som er kommet for å bli, eller bør vi holde oss til de tradisjonelle transporttjenestene?

 

UBER

Uber er som kjent for mange et internasjonalt transportnettverksselskap som tilbyr kjøreoppdrag mellom passasjerer og Ubersjåfører som benytter sine egne biler som transportmiddel. Uber ble etablert i 2009, og i 2015 var selskapets tjenester tilgjengelig i hele 67 land og 300 byer. Ubers mobilapp ble tilgjengelig i norske byer i 2014.

Tjenesten er utviklet slik at transaksjonskostnadene skal være effektive. Når du skal bestille en Uber angir du først destinasjonen din slik at den blir matchet med en sjåfør i nærheten. Når du bestiller får du informasjon om hvem sjåføren din er, hvilken bilmodell og hvilket registreringsnummer bilen har. All bestilling og betaling skjer gjennom Uber-appen, og etter reisen kan du også såkalt rate sjåføren din, du kan også legge inn en kommentar (likt TripAdvisor og lignende tjenester). Disse ratingene har man også oversikt over før man velger sjåfør.

Les mer om Uber her

Ubers forretningsmodell har blitt så kjent at selskap som bruker smarttelefonteknologi for å koble kjøpere og selgere av småoppdrag ofte omtales som ”Uberifisering”.

Kilde: BTCNN

 

BRANSJEN OM UBER

Da Uber kom til Norge var det blandede meninger om tjenesten. Drosjeeiernes organisasjoner mente at Uber var en organisert pirattaxivirksomhet, mens andre mente det var en mer fremtidsrettet tjeneste. Taxiforbundet har blant annet omtalt Uber som svart kjøring satt i system (Les saken her)

Det norske politiet var heller ikke overbevist om tjenesten, og avskiltet en rekke biler som ble brukt i virksomheten i 2016. Det samme året ble en mann dømt for brudd på Yrkestransportloven etter 1145 Uber-kjøringer. Han fikk inndratt førerkortet, beslaglagt pengene for kjøringen og han fikk i tillegg bot.

Les mer om saken her

Norgessjef for Uber kommenterte dette i saken:

– Vi mener, som vi tidligere har sagt, at Uberpop opererer innenfor det nåværende lovverket, og at det ikke kan sees på som taxivirksomhet. Slik vi forstår det er det ikke gitt noen rettskraftige dommer som skulle endret det perspektivet, sier Carl Endresen i Uber til DN.

I tillegg til denne saken har det vært en rekke andre tilfeller hvor det har blitt diskutert hvorvidt Uber befinner seg i en juridisk gråsone eller ei. Uber har med andre ord vært en omdiskutert tjeneste helt fra etableringen i 2009 og ikke minst da det kom til Norge i 2014.

Les mer: Yrkestransportloven

 

FORVALTNING AV TILLIT

Arne Krokan skriver på sin blogg at om du bestiller en drosje gjennom en drosjesentral, vet ikke sjåføren noe annet om deg annet enn adressen du skal plukkes opp på, og passasjeren vet heller ikke hvem sjåføren er.

Hos Uber og lignende tjenester er det annerledes. Denne tjenesten er ifølge Krokan avhengig av åpenhet fordi det er grunnlaget for forvaltning av tillit som vil gi grunnlag for at handelen i det hele tatt vil finne sted på grunn av en manglende tiltrodd 3.part som garanterer for sikkerhet og tjenestekvalitet.

 

TRYGGHET

En undersøkelse gjort av Forbrukerrådet i 2015 sier at hver fjerde kvinne har vært redde mens de kjørte i en drosje. Undersøkelsen viser at det vanligste problemet er at sjåføren har problemer med å finne veien. Samtidig viser undersøkelsen at én av ti taxikunder har blitt utsatt for trakassering, utskjelling, fysiske tilnærminger eller trusler i Oslo. På landsbasis har fem prosent opplevd slike hendelser. I Oslo har to prosent opplevd vold eller overfall. Du kan lese mer om undersøkelsen her (sett inn link).

NRK skriver i sin dokumentar ”Hvem kjører deg hjem?” at Norges taxiforbund flere ganger har fremmet forslag for å oppnå bedre kontroll på hvem som får kjøre drosje. Noen av forslagene deres har blant annet vært:

  •      Strengere kontroll med kjøresedler, og at dette legges inn som kode på førerkortet.
  •      Økt styringsrett for sentralene, slik at de kan velge de beste og utestenge uønskede personer.
  •      Offentlig kontroll med løyveeksamen.
  •      Videokameraer i drosjene for å øke sikkerheten.

Kilde: Buskerud Fylkeskommune

 

DELINGSØKONOMI

Å dele noe vil ifølge Arne Krokan si at vi gjør ressurser vi selv eier tilgjengelig for andre i en eller annen form. Når vi deler fysiske ting, som for eksempel en avis, frasier vi oss bruksretten til avisen, i motsetning til digitale tjenester. Deler vi noe gjennom digitale tjenester, mister vi ingen ting selv om vi deler.

Krokan skriver at når transaksjonskostnadene ved å dele blir lave fordi digitale tjenester tar hånd om alt det praktiske, blir de praktiske mulighetene for å dele større. Nettverkseffektene kan bidra til at delte tjenester spres raskt, samtidig som en skaper nye fordeler for brukerne.

Nye teknologier kan ifølge Krokan skape markeder for deling av ressurser, der innsatsen kan være ting vi eier eller disponerer. Tillit spiller en sentral rolle innen deling. Tillit kan skapes blant annet gjennom økt åpenhet om tidligere transaksjoner, der en persons rykte eller renommé kan forvaltes av tredjeparter i nettverkstjenester. Ubers app gjør det mulig for brukerne å rate sjåførene. Dette kan skape en trygghetsfølelse for kundene som ønsker å ta i bruk tjenesten. Her kan man altså se hvilke opplevelser kundene har hatt med den aktuelle sjåføren. Dette vil igjen kunne skape en tillitsfølelse til tjenesten.

Krokan skriver at de mest regulerte markedene ofte krever en form for konsesjon fra myndighetene for å få tillatelse til å drive tjenesten, for eksempel innen transportsektoren. For å kunne drive passasjertransport må man ha såkalt løyve. En løyve er en godkjenning fra myndighetene på at man oppfyller kravene for å drive transportvirksomhet. Den gir med andre ord adgang til markedet.

Formålet med løyve er å bidra til å skape et godt trafikktilbud, rettferdig konkurranse i markedet og at transport foregår på sikre måter. Krokan stiller spørsmålet; Hva skjer når private ressurser koordineres gjennom digitale nettverk og overtar oppgaver fra mer tradisjonell offentlig eller privat tjenesteyting?

Krokan skriver at tillit på mange måter er limet i samfunnsdannelsen, fordi det handler om hvordan vi forholder oss til andre personers handlinger i situasjoner som innebærer elementer av risiko. Organisasjoner blir i utgangspunktet til fordi vi som enkeltpersoner ikke har kapasitet eller kompetanse til å utføre arbeidsoppgaver alene. Vi deler oppgavene i mellom flere personer for å koordinere de ulike oppdragene. Videre hevder han at tillit senker transaksjonskostnadene.

 

DEN DIGITALE UTVIKLINGEN OG SAMHANDLING

Krokan skriver i sin bok at sosiale medier og sosiale tjenester har skapt en ny infrastruktur for sosial samhandling. Sosiale tjenester fjerner transaksjonskostnader, og skaper nettverkseffekter. Dette lar oss koordinere oppgaver og personer på måter som tidligere ikke var mulig. I dag kan vi utnytte etablerte nettverk og skape nye digitale tjenester. Forvaltning av tillit, eller trust management som det også omtales som, er et fokusområde det er blitt viet større oppmerksomhet til ved de digitale tjenestene. De digitale nettsamfunnene gjør transaksjonene mer åpen og transparente enn før. Slik kan vi se på andres erfaringer og lære av disse når vi er i lignende situasjoner.

 

HVEM VINNER?

Uber er med på å skape konkurranse i drosjenæringen, og naturlig nok vil de som sitter i næringen fra før kunne være negativ til enhver konkurranse som puster dem i nakken. Det har vært mange diskusjoner om Uber forholder seg til lovverket og om det skal være tillatt i Norge. Hovedargumentet til drosjenæringen er nettopp det at de hevder at Uber ikke forholder seg til lovverket slik resten av næringen gjør.

Hvilke argumenter har vi for Uber? Tjenesten er åpen og ønsker at kundene skal kunne føle seg trygge hos dem ved at de har mulighet til å se navn, registreringsnummer og lignende på sjåførene, i motsetning til de tradisjonelle drosjeselskapene. I tillegg har de et ratingssystem som gjør det enklere for kundene å stole på tjenesten og ikke minst sjåføren. Uber skaper konkurranse i drosjenæringen, som igjen gjør at kundene vil ha flere valgalternativ. I tillegg er appen utformet tidsriktig noe som igjen senker transaksjonskostnadene. Som nevnt tidligere lever vi i en digital verden hvor vi nærmest forventer at våre tjenester skal være effektive. For å benytte Uber trenger du appen deres, og der vil du også finne all informasjon du trenger.

Vil Uber kunne utkonkurrere de tradisjonelle drosjeselskapene? Personlig tror jeg ikke det vil skje så lenge de tradisjonelle selskapene følger den digitale utviklingen, og tilpasser seg samfunnet slik Uber har gjort i stor grad. Økt trygghet og lave transaksjonskostnader vil kunne gjøre de tradisjonelle selskapene vell så konkurransedyktige som Uber. Min konklusjon vil være at vinneren i denne diskusjonen vil være kundene, rett og slett fordi de får et større tilbud som kan matche deres etterspørsel ut i fra hvilken tjeneste de selv foretrekker.

Hva tenker du om bruk av Uber i Norge?

 

Kilder:

https://no.wikipedia.org/wiki/Uber

https://www.uber.com/no/nb/

https://www.dn.no/kjorte-over-tusen-oppdrag-for-uber-mister-forerkort-og-over-40000-kroner/1-1-5759176

http://www.krokan.com/arne/2017/04/02/delingsokonomiens-diskriminerende-og-nettverksbyggende-sider/

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/hvem-kjorer-deg-hjem_-1.12275825

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/hvem-kjorer-deg-hjem_-1.12275825?index=0#album-1-12276371

https://e24.no/makro-og-politikk/delingsoekonomi/ikt-norge-direktoer-om-delingsoekonomi-rapporten-forslagene-vil-fjerne-all-tvil-om-at-uber-kan-kjoere-legalt/23917266

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-21-45/

Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi: digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Oslo: Cappelen Damm.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *